Ute på det stormfulle hav, seiler en trebåt i vinden

Om bord på dette skip sitter det to fugler

Som har funnet seg et sted i tilflukt i fra stormen

Sjøfuglers sinn er stødig og trygt

For det velger sin partner for livet

I det vinden blåser opp enda en gang

Og bølgene slår inn i mot siden

Kryper de nærmere mot hverandre

Høyt der oppe under masten

Sammen søker de ly imot uværet

Som herjer overalt i rundt dem

Vinden uler og tar tak

Mens regnet pisker dem med all sin makt

Men de enser det ikke

For de har nok med hverandre

Dryppende vinger legges rundt den andre

For å gi støtte, håp og trøst

Skipet sliter seg gjennom stormen

Med tålmod finner den sin trygge havn

Fuglene rister alt vannet av

Mens de legger hodet bløt mot den andre

Og vet at de for all kommende fremtid

Alltid vil være sammen