Jeg har funnet en plante jeg gjerne vil ha

Men dessverre er det et kratt fylt med torner

Ønsker så gjerne å gjøre et forsøk

Og se om jeg kan komme gjennom uten sår

Men i det jeg skal starte sier en stemme:

"Stopp og tenk etter, hva er det du gjør ?

Du kommer ikke gjennom uten at vi begge blir skadet."

I det dette går opp for meg faller jeg motløs ned på kne

Dekker mitt ansikt og de tårer som renner

Med håp om at skjules for deg

Men dessverre du ser og kjenner for godt

Og med ett fylles krattet med dryppende dugg

Forsiktig legger du en trøstende gren om meg

Jeg spør deg forundret "hvorfor stikker du ikke…?"

Og du svarer så trist "For jeg kan ikke……..

Så lenge det er slik, kan vi dele hverandre

Men aldri nærmere hvis vi skal unngå å bli såret