Sola skinner fra en blå himmel

Med sine stråler varmer den meg

Med sin varme lyser den opp hverdagen for meg

"HVA VAR DET DU DREV MED?"

En varm bris stryker meg over håret

Avkjøler meg med sin bevegelse

Kjenner at jeg ikke er helt alene

"HVA VAR DET DU NESTEN GJORDE?"

Trives, har det godt med meg selv

Men vet at i det lyse bildet

Finnes svarte streker som stikker, som aldri forsvinner

"MOT DEG SELV OG ANDRE?"

Andre må så nært opp til bildet

For å kunne se det svarte strekker

Ikke alle vet hva de ser, hva det er

"HVORDAN KUNNE DU TENKE SLIK?"

Jeg vet…hva de svarte strekene er

Jeg vet hva de betyr, hva de står for

Vet hva de skal minne meg om

"HVORFOR BLE DU STANSET I TIDE?"

Når jeg ser de svarte strekene, kjenner jeg smerten

Det stikker i brystet, prikker langs nesen

Føler tårene presser seg frem

"HVORFOR ER DU FORTSATT SÅ REDD?"

Jeg gråter tårer som renner ned langs kinnene

Med varme fra solen tørker de

Med kjærtegn fra vinden trøstes jeg

"HVORFOR GJØR DET FORTSATT SÅ VONDT?"

Smerten fra vissheten om at jeg "kunne", biter meg

Men bak tårene ligger både smil og glede

For ingenting skjedde, noen sto vist i veien

"DU VET HVEM DU KAN TAKKE!"

Livsgleden ved å være til, leve

Er så stor at strekene knapt lenger merkes

Men likevel er de er der enda…..