Ute i skogen på leting, møter jeg plutselig deg

Som et sterkt kraftig tre, synes du for meg

Med bladdekte grener som mykt, bløtt hår

Jeg nærmer meg og ser med ett

Dype sår og lange arr i barken

"Hva har skjedd deg", spør jeg stille

Du svarer langsomt mens, mine tårer renner

Jeg prøver å lindre de smerter du har

Vasker dine sår med mitt salte vann

Men jeg har ikke nok, blir ikke ferdig

"Kan jeg få være hos deg", spør jeg omsider

Jeg vil være solen som lyser og varmer deg

Være vannet du drikker og regnet som vasker deg

Vil være vinden som stryker gjennom dine blader

Jeg vil stelle deg fordi jeg trenger å gi

Gi meg selv til en annen, som deg

Du kan få trøste meg, slik at du ser din egen styrke

Jeg vil gi deg næring, så du kan vokse deg større

Gleder meg gjør den trygghet jeg føler hos deg

Dine sår kan nok aldri gro helt igjen

Men med trygghet og omsorg skal de lindres

Forsiktig legger jeg varme hender på treet

Og håper det finner nok ro og følelser der

Jeg hvisker mine ord ømt imot stammen

Aldri skal jeg forlate deg, uansett hva det blir mellom oss