Forsiktig våger jeg å titte inn

For å se dine øyne så nært

Men det jeg får se kan knapt nok beskrives

Det er som om naturen viser sitt beste

Fargen din er jo så spesiell

Det er som om jorden har blandet sitt peneste

Og fått frem en prakt som aldri før har blitt sett

Det er som om skinnet fra stjernen har blitt fanget inn

Og blandet med de farger som jorden har fått

Ser videre inn og faller så dypt

Inn i en skjønnhet jeg aldri før har sett

Og som jeg nok aldri får se igjen

Jeg faller så dypt inn i det lysende varme hav

Men finner til slutt dypt der inne

Den trygge havn som du er for meg

Jeg slår meg til ro og koser meg der

Før jeg omsider må trekke meg ut

Langsomt ser jeg opp igjen

Men blikket mitt røper hva jeg har sett

Og for alltid vil du kunne føle å se det helt klart

Jeg vet med meg selv at jeg aldri får se

Mer skinnende vakre øyne enn de to du har