Er på vei ned kjellertrappa

Med blikket stivt festet mot

mørket

Bruker lang tid ned trappa

Skritt for skritt

nedover

Trinn for trinn

nedover

For hver trinn

Blir det

mørkere

mindre og mindre lys

Noe vått renner

nedover

kinnet mitt

Enser det ikke

men fortsetter

videre nedover

Står til slutt foran kjellerdøra

I det jeg strekker armen fram

mot dørhåndtaket

hører jeg noe

Var det noen

som ropte navnet mitt?

Nei det kunne det

ikke være

Ingen der oppe

bryr seg om meg

tenker jeg og legge

hånden på dørklinka

Da hører jeg det

tydelig

Noen roper navnet mitt

Hører frykten i stemmen

Noen er redd for meg

Noen bryr seg om meg

Kanskje er det flere der opp?

Trekker hånden til meg

Snur meg langsomt bort fra det kjølige mørket

Ser i lyset som strømmer ned

At trappa ikke er så lang

Tar to trinn med et steg

Og plutselig står jeg på

Toppen av trappa i varmen

Ser meg tilbake på trappa

Og lurer på hva jeg gjorde der nede

Og hvorfor jeg i det hele tatt begynte å gå ned