I landskapet jeg søkte og fant

Har årstidene vekslet så brått

Fra varmende solfylt sommer

Til høst med uvær og regn

Nå har vinteren dekket mitt landskap

Med et dypt, bredt teppe i hvitt

Men jeg flytter meg ikke i kulden

For i mitt landskap finner jeg varme

Bakker med ly verner mot vinden

Landskapet rundt meg bryter sin stillhet

"Hvorfor er du her enda i dette terreng

Vinteren her kan bli hard og lang

Gå bort og søk landskap hvor kulden ikke er

Ikke vent på meg lenger, det tar for lang tid"

"Men det finnes jo ingen steder hvor ei vinteren er

Jeg vet at den er deg en bør som er tung

En bør jeg ikke kan bære for deg

Men mitt nærvær hos deg kan være til hjelp

Ved min ensomme varme kan våren ta tak

Og jeg vet våren er vakrest hos deg

La meg da bli ventende på våren som kommer"

Du svarer meg ikke på dette siste jeg sier

Men jeg vet at du smiler så stille for deg selv