Skyene driver inn og fyller himmelen

Av og til kommer det små regndråper

Som renner sakte ned på jorden

Sorgen og Savnet et ro store fugler

Begge er svarte som natten selv

De fyller himmelen med sine vinger

Stenger solen ute

Disse fugler følger hverandre som to mørke skygger

Først kommer Sorgen, så kommer Savnet

Fuglene kan av og til slå så kraftig med sine vinger

At gresset ligger flatt og trærne rives opp av jordene

Så stor kan fuglene være at de overskygger alt

Slik at det eneste man kan se

Er deres mørke skikkelser på himmelen

Når de kommer svevende over jorden

Slipper de også frø som spirer

Vokser til sorte roser på det salte vannet som skyene gir

Man vil alltid prøve å luke bort disse blomster

Men noen sparer man som et minne om det som en gang var

En trenger å kunne plukke en svart rose

Når man føler for det slik at man igjen husker

Etter en stund flyr fuglene atter bort

Vinden begynner å blåse skyene vekk

Men noen av dem blir værende

Disse skyene skal gi vann og næring

Til de sorte rosene på marken

Som skal være der, leve videre for å minne oss på

Den tid da fuglene fylte himmelen med sitt mørke