Ute ved havet lang kysten et sted

Står du i jorden i form av en rose

En sterk robust plante som kan verne seg selv

Og som også kan se etter andre

Hos deg er det mulig å finne trygt ly

Men jeg vil også verne om deg

Jeg ønsker så sterkt etter å ha funnet den vik

Hvor du som den vakreste står som en blomst

Kan jeg få være det vannet du trenger?

Få være solen som smiler og gir deg varme?

Vil så gjerne være alt for deg

Og håper bare at du vil ha meg

Jeg vet du har torner jeg kan stikke meg på

Vet at jeg godt kan bli såret av dem

Men stelles du ømt, blir nok de også myke

Jeg stryker varsomt gjennom kronbladene dine

Mens jeg langsomt snuser deg inn

Jeg finner min plass ved roten hos deg

For jeg vil ikke plukke deg med meg

Du skal få stå hvor du står

Men dog jeg håper at vi to kan vokse oss sammen

til slutt