Det lille treet står og hviler seg i skyggen

Samler krefter etter all motgangen

Etter alle grenene som ble knekket

Det lille treet holdt på å dø da

Men klarte seg og lever enda

Treet er slitent og trenger å hvile seg noen år

For å kunne vokse seg like sterk som pappa treet

Som den søker styrke og mot hos

Med et faller det store sterke treet

Og i fallet blir det lille treet slynget ut av bakken

Det søker seg etter hvert til ny jord

For å slå rot og vokse på ny

Men jorden den falt i er så forsiktig

Tørr ikke tro den har noe å gi

Likevel gir jorda treet lov til å slå rot

Det lille treet begynner straks

Å finne næring til dem begge

Men jorden liker ikke dette

For hun tror ikke at hun har noe å gi

Høsten kommer og det lille treet

Slipper alle sine blader ned på jorden

Og gir enda mer av sitt

Da sier jorden til det lille treet

Vær så snill og ikke gi meg så mye

For jeg har ikke noe å gi tilbake

Vær så snill og ikke la røttene dine vokse slik

Jeg er ikke sikker på at du hører til hos meg

Selv om det lille treet visste med seg selv

At den ikke kunne finne en mer fruktbar jord

Hørte den etter og gjorde som hun sa

Den hindret seg selv og vokse for dypt inn i henne

Den slapp ikke alt løvet til jorden når høsten kom

Det gjorde vondt for det lille treet, og skadet det

Men likevel gjorde den det for henne

Fordi han følte seg trygg her i jorden

Trosset det den smerten den følte

Og lot jorden få den tiden hun trengte

Til å bestemme seg for hva hun skulle gjøre

Hvordan det går med det lille treet og jorden

Er det enda ikke noen som vet

For ennå har det på langt nær gått lang nok tid….