Ute på den grønne eng, på bakken blant ulike vekster

Står det to like men ensomme planter

De leter seg gjennom havet av blomster for å finne den de vil ha

Prøver uten noen for en stund, men går så videre etter hvert

Tilfeldig styrker deres blader forsiktig mot hverandre

De møtes, stopper og kjenner etter, føles dette riktig?

To blomster svært like, men likevel ikke det samme

Langsomt styrer din sin vekst mot den andre

Før de startet en sakt dans tvinnende om hverandre

Fletter sine blader sammen og blir etter hvert til en

De vokser seg tryggere og sterke, og sammen søker de ly

Ly fra kraftige vinder og hardt piskende regn

Forent er det enklere og holde stand gjennom uvær

I trygghet fra den andre begynner de sakte og modnes

Snart blomster de sammen med nydelige blomster

Og alle som ser deg forundres hvor deres felles prakt

For sammen blir deres skjønnhet en sterk og lysende kraft

Snart skinner sletten av deres samlende farger

Og hagen blir raskt fylt med tilsvarende merkelige planter

Som fletter seg sammen og vokser to og to

I midten av dette paradis av blomster, står fremdels de første

Og stryker varsomt med bladen rundt hverandre

Mens de danser seg sakte mot den evige himmel