For meg er kjærligheten som en sterk, sunn rose

Som dufter av vellyst, glede og friskhet

En stor trygg blomst med sart ynde

Men roser har som kjent også spisse torner

Som av og til skader, sårer uten å ville det

Ved ditt omsorgsfulle vesen har en rose sprunget ut

Med din varme har den vokst midt blant vinter, snø og is

Men nå har været gått i mot oss og dekket den med snø

Denne planten uten store sterke røtter, fryser nå i kulden

Selv om den ikke skulle, så lever den enda under frosten

Den vil så gjerne frem igjen, men våren er så fjern

Blomsten vår vil dø, om ikke noe gjøres snart

Det er for mye snø, til at jeg kan finne den alene

Med sin styrke vil den leve enda mange uker

Men for at den skal leve videre, må vi være sammen

Derfor spør jeg deg forsiktig og med den største ydmykhet

Om at vi skal jobbe sammen for å berge denne planten

Eller er det kanskje best at vi glemmer den for alltid ?

Jeg spør, men du svarer ikke…enda

For ingen av oss vet, men enda finnes mye tid……..