Overalt i verden finnes, er de

Jeg søker dem, skuer inn i dem, ser

Noen store, andre små, men alle er så blanke

Noen skinnende, lysende av alt de ser, oppdager

Men jeg kan ikke fri meg fra tanken som slår

At noen også er blanke av tårer

Sorg for alle ting som alt har hendt

Frykten for dagen som skal komme

Man kan ikke unngå å se i disse

Trekkene de har arvet fra generasjonene før

Barneøyne er unike for i disse føler man tiden

Det som har vært, og det som er nå

Og ikke minst er det der vi ser fremtid

Så benytt alltid sjansen for å beundre de klare øyne

Før de får grums av modenhet